Saker i utlandet » Fanget i Nord Korea

Fanget i Nord Korea

En leser ønsket at jeg skrev et innlegg om amerikaneren Otto Warmbier, som satt fanget i Nord-Korea etter og ha stjålet en plakat. Selv om dette ikke er et innlegg man typisk finner på denne bloggen, så er det absolutt relevant. Jeg liker når jeg får ønsker fra lesere (så det må dere fortsette med!), og jeg synes det er gøy å skrive om annet enn bare drapssaker hele tiden, det kan bli litt ensformig. Jeg har valgt å kombinere dette innlegget om Warmbier, og i tillegg skrive litt generelt rundt fangeleire i Nord-Korea, og Nord-Koreas strenge regime. Håper du som ønsket innlegget blir fornøyd, god lesning! :-)

Otto Warmbier var på besøk i Nord-Korea i januar 2016, som turist. Turen var arrangert av det kinesiske reisebyrået "Young Pioneer Tours", de har uttalt på sin Facebook side at de ikke lenger vil sende amerikanere til Nord-Korea, og at risikoen for amerikanere som besøker landet har blitt før høy. 

Da Otto besøkte landet, stjal han en plakat fra hotellet han bodde på, en såkalt propaganda plakat, som finnes overalt i Nord-Korea. Han ble dømt til 15 års straffearbeid for det lille tyveriet, og årsaken var "fiendtlig virksomhet mot regimet". Rettssaken hans varte ikke lenger enn en time. Å stjele noe i Nord-Korea er kanskje ikke verdens best idé, men det kunne nok skjedd med flere av oss. Et ganske så uskyldig tyveri var det riktignok, men det skulle få fatale konsekvenser.

To måneder etter han ble fengslet, havnet han i koma. Myndighetene i Nord Korea hevdet at dette skjedde på grunn av botulisme og en sovepille. Otto lå i koma i over et år for Nord-Korea valgte å slippe han fri på grunn av hans medisinske tilstand. Da han ble sluppet fri og undersøkt i USA, fant de ingen beviser på botulisme. Det er fortsatt ikke avklart hva den alvorlige hjerneskaden Otto kom hjem med skyldes.

Den 19 juni i år døde Otto, bare seks dager etter at han kom hjem igjen. Mange skylder på Nord-Korea for hans død, og foreldrene til Otto tror heller ikke på forklaringen.

Den tidligere presidentkandidaten John McCain beskriver behandlingen av Otto slik: "Otto Warmbier, en amerikansk borger, ble drept av Kim Jong-uns regime. I det siste året av livet, gjennomlevde han det marerittet som det nordkoreanske folk har vært fanget i. 70 år med tvangsarbeid, massesult, systematiske grusomheter, tortur og drap". Dette ble skrevet i en pressemelding på McCain sin nettside.

Det er ikke lett å vite hva som egentlig skjedde med Otto, og etter å ha lett rundt på nettet klarer jeg ikke finne svaret. Kanskje får vi heller aldri vite det. Familien til Otto mener at han ble torturert og mishandlet så omfattende, og at dette er grunnen til at han havnet i koma. Det er godt mulig at dette er sannheten, men det kommer aldri Nord-Korea til å innrømme. Etter undersøkelser i USA viser det seg at hjernen til Otto har omfattende skader i alle regioner, og at dette mest sannsynlig er forårsaket av at blodstrømmen til hjernen er kuttet. Men det er ikke mulig å si hva som kan ha kuttet blodstrømmen til hjernen. Det er ikke funnet andre beviser som kan skyldes vold.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA


Typiske propaganda plakater i Nord Korea

Rømte fra fangeleir

Men det vi vet, er at det finnes store fangeleirer i Nord-Korea. Her blir man plasser for den minste lille ting, og de fleste er politiske fanger som står opp mot det strenge regimet. I 2011 publiserte VG en artikkel om arbeidet til Amnesty som omhandler fangeleirene. Det de da fant var så alvorlig at Amnesty uttalte at det var det verste de hadde sett på 50 år. I følge satelittbilder visste Amnesty i 2011 at de nordkoreanske leirene var større og hadde flere fanger enn tidligere. Leirene strekker seg over store, øde landområder i provinsene North Hamkyung, South Hamkyung og South Pyongan. Jeg klarer ikke finne eksakte tall på hvor mange som sitter i fangeleirene, men i følge Amnesty er det godt over 200.000.


Det er antatt at Kim Jong-un styrer den totalitære ettparti-staten Nord Korea sammen med en liten politisk og militær elite

Man vet kun om to personer som har klart å flykte fra nordkoreanske fangeleire. En av dem er Shin Dong-Hyuk. Han har gitt ut en bok som heter "Flukten fra leir 14", og i denne boken forteller han om den grusomme behandlingen innenfor leirene. 

Shin forteller i boken at man er i fangeleirene på livstid, og at det er ingen mulighet for å bli løslatt. Man må arbeide hardt, og frem til man dør. Han mener også at vokterne i leiren har lov til å mishandle og voldta fangene, det eneste de får spise er mais, kål og salat.

Politiske fanger og familiene deres blir sent til leirene, og det er ingen rettssak i forkant. Om en først blir fanget i en leir, gjelder det også familien til fangen og tre generasjoner etter. Med andre ord, barn som blir født i leiren må også bli der. Shin var en av dem som ble født i leiren. Han traff sjeldent sin far, og Shin og hans mor fikk aldri noe godt forhold. Han levde med moren sin til han ble 12 år gammel. 

Shin forteller at alle som brøt reglene i leiren måtte dø, og hvis man sladret på en annen fange når de gjorde noe ulovlig, ble man belønnet med mat. Han forteller også om tortur, blant annet ble han torturert selv ved å henge ham over et bål. Han besvimte da kroppen hans begynte å brenne. I 1996 ble han tvunget til å se sin egen mor og bror bli henrettet, de ble tatt av dage fordi de planla å rømme fra leiren.

Shin ble venn med en annen fange i leiren, han fortalte Shin om verden utenfor, og de bestemte seg for å rømme sammen. I 2005 ble Shin og vennen hans satt til å jobbe i nærheten av leierens elektriske gjerde. Det tok lang tid mellom hver gang vaktene gikk forbi dem, og derfor bestemte de seg for å stikke av. Kameraten satte seg fast i gjerdet og døde av det elektriske støten, Shin klarte å komme seg gjennom gjerden ved å bruke kameratens kropp som beskyttelse. Han kom seg til slutt over grensen til Kina. 

Litt om levesettet og politikken i Nord-Korea

Landet er et totalitært diktatur, det vil si et "arvelig diktatur", med et lukket styresett. De ser fortsatt på Kim Il-Sung som sin president, han døde i 1994. Landet har et familiedynasti, og makten går gjennom arv. Den reelle lederen av landet, er lederen for den Koreanske arbeiderparti (KWP). Partiet må til enhver tid ledes av et medlem av "Paektu-Blodslinjen". Kim Jong-un er førstesekretær i KWP, han og hans familie har styrt landet siden 1947. Da Kim Il-Sung kom til makten sørget han for å gjøre Nord-Korea til verdens mest militariserte og lukkede land. 

Da det var valg i Nord-Korea i 2015, opplyste det statlige nyhetsbyrået KCNA at 99,97% stemte ved valget. Det blir sett på som meget alvorlig å ikke stemme ved valg i Nord-Korea, da betyr det at du er i mot regimet. Noe som sikkert kan føre til at man blir satt i fangeleir, for alt jeg vet. I hver valgkrets var det bare ett navn på stemmesedlene, og disse navnene er bestemt av Kim Jong-un og hans regjering. Det er altså ikke et åpent og frivillig valg blant flere partier slik som vi kjenner det her i Norge.

De som leder landet mener at Nord-Korea er et klasseløst samfunn, dette sier de også til sitt eget folk, men virkeligheten viser at det er store forskjeller mellom befolkningen og de som sitter med makten. De fleste nordkoreanere lever i fattigdom og totalt isolert fra resten av verden. Det er en utbredt oppfatning blant befolkningen at Kim Il-Sung var en allmektig ånd som skapte verden, og at Kim Jong-Il kontrollerte været og utførte mirakler blant syke mennesker.

Strøm er det ikke alle i landet som har, de fleste lever nok uten. I 2013 ble det sluppet et satelittbilde som viste at Nord-Korea var helt mørklagt om natten. Det lille som lyste opp var hovedstaden Pyongyang. Dette viste sterke kontraster fra Nord-Korea og resten av verden, og det sier litt om hva slags forhold befolkingen lever under.

Befolkingen har ikke tilgang til internett. Det er under statlig kontroll, også såkalt "intranett" om du vil. Det er stort sett bare regjeringen i landet som har tilgang til det globale internettet. For de fleste er internett-tjenester tilgjengelig gjennom et gratis nettverk som heter Kwangmyong (intranettet), og her kan man blant annet sjekke e-posten sin. I 2014 var det bare rett over 1000 IP-adresser i landet, i følge nytimes.com. 

I april 2017 publiserte VG noen små videoklipp fra deres reise i Nord-Korea, det gir et lite innblikk i hvordan det er det. Se videoene her.


Kilder: Wikipedia, VG, Dagbladet, Aftenposten, TV2, Amnesty og www.nytimes.com. Bilder: Vimeo, Wikimedia commons, VG og www.adressa.no.

2 kommentarer

vic2orias.blogg.no

06.07.2017 kl.15:48

Veldig bra skrevet,gode tips b.l.a om han som klarte å rømme fra fangeleiren,har lest litt om han på forhånd og sett et lite tv klipp, vil se om jeg finner boken han har skrevet.

boken er sikkert utrolig spennende!

Du skriver bra og får med deg små detaljer som jeg personlig syns er viktig,både det med internett og strøm bruken i Nord-Korea er små detaljer men likevel spennende detaljer ikke alle er klar over..

kriminteressert

06.07.2017 kl.23:54

vic2orias.blogg.no: takk for kommentaren, håper du likte innlegget :-) Kom gjerne med tips til flere ting jeg kan skrive om!

Skriv en ny kommentar

  Follow  

Kategorier

Arkiv

hits