hits
Krimnoveller » Stein dau

Stein dau

Jeg har bestemt meg for å publisere en av novellene jeg selv har skrevet, det satt litt langt inne, og jeg må si at det litt småskummelt at alle nå kan lese noe jeg har skrevet. Men, here it goes. Håper dere liker den, god lesning!

Det går kaldt nedover ryggen min hver gang jeg ser ham.  

Hver gang jeg ser ham kommer denne lammende frykten. Frykten for å dø. Vil han avslutte det denne gangen?  

Han står der i dag også. Utenfor kjøkkenvinduet mitt. På den andre siden av gaten. Hver kveld klokken 22.00, like clockwork. Gatelykten lyser bare opp den magre skikkelsen, jeg får aldri se ansiktet hans. Men jeg vet hvem han er. Jeg vet altfor godt hvem han er. 

I dag brøt han mønsteret sitt. Han kommer alltid til meg på kvelden, men i dag møtte jeg han også på min faste morgentur med Kaisa. Han sto oppe i skogholtet og kikket på oss når vi gikk forbi. Taus som vanlig, aldri et ord. Denne gangen stirret jeg tilbake. 

Når han brøt rutinen sin i dag, da skjønte jeg at noe ville skje snart. Han kommer til å avslutte det nå. Kanskje det er like greit.  

Jeg går inn på badet og setter på kranen til badekaret. Speilet forteller meg at jeg ser helt jævlig ut. Hvert fall ti år eldre enn mine trettifire. Det lange håret mitt trenger å klippes. Sminke har jeg sluttet med for lenge siden. Det var en periode da jeg tenkte at jeg ville se presentabel ut da de fant meg. Pene klær, litt sminke, ny stelt hår. Jeg har tenkt tanken om at jeg ville ligge i flere dager uten at noen fant meg. Kanskje Kaisa begynner å tygge på meg. Jeg har hørt om slikt, døde mennesker som ligger så lenge at husdyrene begynner å spise dem. Om det skjer med meg så er det jo det samme med hvordan jeg ser ut.  

Hadde hun bare gjort som jeg sa, så ville det aldri blitt slik som dette.  

Planen var enkel, jeg tar liv av gamlingen og jeg og Julianne deler arven mellom oss. Hun hadde blitt rik uten og måtte vente på at hennes kjære far skulle krepere på en naturlig måte, og jeg, jeg hadde fått pengene jeg rettmessig hadde krav på etter åtte års ekteskap med drittsekken 

Når jeg tenker tilbake på ekteskapet var det ikke alltid like ille. Jeg kan til og med strekke meg så langt at jeg vil kalle de første årene for fine. Det var i alle fall fint så lenge jeg slapp og ha sex med han. Marerittet startet når han tok meg på fersken i utroskap.  

Det hele var en kvalmende kjisjé, den rike fruen var utro med hjelpen i huset. Men jeg klarte ikke å la være, det hadde ingen unge jenter klart når de står mellom valget å ha sex med en middelaldrende mann med hengerumpe eller en gartner på tjuefire år.  

Selvfølgelig fikk gamlingen aldri vite i løpet av ekteskapet vårt at jeg ikke er så dum som jeg ser ut som. Jeg liker det slik, lepper og pupper fulle av silikon, blondt langt hår og en slank kropp, med et slikt utseende kommer man unna med det meste.  

Derfor var det ingen sak å planlegge hvordan jeg skulle koble ut bremsene på den dyre moderne bilen hans. Alt jeg trengte var en PC og mine gode programmeringskunnskaper, jeg brukte ikke lang tid å koble meg på bilens diagnosesystem.  

Vi satt i den latterlige store stuen i gamlingens villa og drakk vin når hun fortalte meg at jeg bare kunne glemme alt sammen. Glemme 24 millioner? Jeg skrek til henne, ga henne til og med en ørefik, men hun var helt på tuppa. Hun løp rundt og truet med å ringe politiet. Ikke pokker om jeg skulle la et hysterisk kvinnfolk ødelegge det jeg hadde jobbet så hardt for. Hun var den eneste muligheten jeg hadde for å få det som jeg ville, hans lille, prektige pike skulle være i nød slik at gamlingen måtte komme til unnsetning, meg ville han aldri hjulpet med noe som helst. 

Det var da jeg så ham. Han sto i døråpningen og stirret på oss med vidåpne øyne. Det hele ble nesten komisk. Han stammet frem noe sånt som; har dere planlagt og drepe meg? Hele situasjonen var som tatt ut av en Agatha Christie roman; regnet pisket på ruten og Kaare sto i den gamle silkemorgenkåpen sin og så ut som om han skulle få hjerteinfarkt hvert øyeblikk. Det ble så stille i stuen at man kunne høre de få fjonene danse på toppet av hodet til gubben. 

Lite visste Julianne om at bremsene allerede var koblet ut, min plan var nemlig at han skulle dø allerede dagen etterpå, ikke til helgen slik som hun trodde.  

Når Kaare hev oss ut fra villaen sin satt kvinnfolket seg i bilen hans og kjørte av gårde, vel, hun kom seg ikke veldig langt. Bilen kjørte rett i fjellveggen hundre meter bortenfor. 

Da løp jeg. Jeg har aldri løpt så fort i hele mitt liv. Kaare fulgte ikke etter, han sto bare å stirret på meg. 

Avisene skrev om den tragiske ulykken til skipsrederens datter. Alkohol i blodet. Uforklarlig at bremsene på den nye bilen ikke fungerte. Ingen satte flere spørsmålstegn ved hendelsen, det var viden kjent at Julianne hadde et alkoholproblem. 

Jeg derimot var blitt et nervevrak etter dette. Hvorfor fortalte ikke Kaare sannheten til politiet? I to år gikk jeg med denne tanken, helt til jeg begynte å se ham utenfor. Han ønsket ikke at jeg skulle få noen år i fengsel, han ville ta seg av det selv. Han var trossalt syttiåtte år og han hadde ingenting å tape. 

Når jeg drar meg selv opp av badekaret ringer det på døren. Jeg vurderer et øyeblikk om jeg skal åpne døren naken, men jeg slår tanken fra meg når jeg innser at kvinnelist ikke vil fungere når man har drept noens datter.  

Nå er det jeg som står i morgenkåpen med vidåpne øyne i døråpningen når han marsjerer forbi meg i gangen. Det er tydeligvis ikke nødvendig med høflighetsfraser.  

- Du ser jævlig ut, sier han til meg. Jeg velger og ikke svare. 

- Da var det oss to da Agnes, sier han og setter seg i sofaen min. 

- Vil du ha et glass whisky?  

Han ler en hes, ekkel latter.  Ja, du husker at jeg er svak for whisky. Hvorfor ikke, skjenk gjerne et glass til meg.  

Jeg går til kjøkkenet og står med ryggen til han når jeg gjør drinken klar. Jeg kjenner blikket hans over hele meg. De blå pillene knuste jeg tidligere i morges, jeg rører dem godt ut i væsken. 

Jeg setter meg i stolen ovenfor ham og tar en slurk av mitt eget glass. Han tar hele whiskyen og hiver den ned i halsen og spør meg samtidig hvordan jeg ønsker å dø. 

- Gjør det du vil med meg, jeg har ventet på dette lenge nå. 

- Men kjære Agnes, jeg er da ikke helt uten empati, jeg vil at dette skal gå smertefritt for deg. Sånn noenlunde hvert fall. Derfor har jeg tatt med disse.  

Han tok et lite plastglass ut fra innerlommen på blazeren sin. Sovepiller antok jeg. 

- Jeg vil at du legger deg i sengen og svelger disse, jeg tar med meg flasken, det vil få overdosen til å se mer troverdig ut. 

Jeg reiser meg og går mot soverommet. Kaare går rett bak meg. I det jeg er i ferd meg å legge meg nedpå sengen faller mannen bak meg ned på gulvet mens han tar seg til hjertet, flasken knuses i tusen knas og den brune væsken flyter utover det svindyre gulvteppet mitt. Et smil former seg på leppene mine. 

Jeg står å funderer på om jeg skal kjøpe et likt gulvteppe som det gamlingen akkurat ødela eller om jeg skal prøve meg på en ny stil i det jeg sparker borti ham med foten. Stein dau. 

#krimnovelle #krim #krimblogg #novelle

Hva synes dere om novellen? Tar gjerne i mot feedback! 

4 kommentarer

Susanne Grung

29.01.2017 kl.07:43

Utrolig god novelle. Takk for god lesing!

kriminteressert

29.01.2017 kl.08:24

Susanne Grung: Tusen takk Susanne :-)

Kristin

16.04.2017 kl.20:13

Dette likte jeg veldig godt! Du er veldig god på å skildre stemninger :) Stor tommel opp herfra.

kriminteressert

16.04.2017 kl.22:05

Kristin: så hyggelig, tusen takk! Setter stor pris på tilbakemeldinger :-)

Skriv en ny kommentar

   

Kategorier

Arkiv